Utstillinger

Øyvind Suul (1967) er en allsidig billedkunstner som i flere år har vært en viktig formutvikler innen
det keramiske feltet. Keramikk er hans utgangspunkt og hovedmateriale, men han jobber med flere
medier; skulptur, installasjon, maleri og tegning. Han har hatt en rekke separate og kollektive
utstillinger både inn- og utland og er blant annet kjøpt inn av Nasjonalmuseet i Oslo, Det
nordenfjeldske kunstindustrimuseum i Trondheim, Utenriksdepartementet, FuLe International
Ceramic Art Museum i Beijing og Keramikmuseum Westerwald i Tyskland. Han har også utført flere
kunstprosjekter i det offentlige rom som blant annet ved det psykologiske institutt ved universitetet i
Oslo. I Vestfold kunstsenter vil han vise to store skulpturinstallasjoner i tillegg til en serie
todimensjonale arbeider.

Utstillingen vil bestå av visuelle kontaktpunkter som kan leses opp mot menneskers kultur og omgangsformer, deres forhold til natur og fysiske fenomener. Tittelen kan kanskje være en attraktor for utstillingen, men er ingen direkte beskrivelse av den. Frasen er ment å være likeverdig med det fysiske materialet og en del av helhetsopplevelsen. De to større skulpturinstallasjonene vil utgjøre tyngdepunktet i utstillingen.

Utstillingen vil også vise en serie med todimensjonale arbeider, som finner resonans i de tredimensjonale
strukturene. Disse blir som oftest til gjennom en større eller mindre sirkel av handlinger, basert på
konstruksjon, destruksjon og rekonstruksjon. Tilnærmingen er tilpasset en intuitiv arbeidsprosess hvor bevissthetsnivået pendler mellom vilkårlig penselføring og kalkulerte valg. De kalkulerte valgene kan komme som en reaksjon på forløpet i arbeidet, hvor man brått drar kjensel på stemninger eller formale hendelser som kan bygges videre på. Eller det motsatte - hvor man må bryte ned for å komme videre.
Flatene jeg arbeider med er på mange måter som sprukne speil ved at de aldri er entydige. Men de er
ofte arrangert i komposisjoner som kan minne om natur eller landskapsstrukturer. Samtidig er de i all
hovedsak abstrakte uttrykk som jeg prøver å kode slik at de kan tangere noe udefinerbart eller en uro.