Nyheter

Du åpner ny separatutstilling på Vestfold Kunstsenter lørdag 20. januar.  Hvordan går du til verks når du starter arbeidet med et prosjekt/ et verk?

Veldig ofte er det lokal forankring som stimulerer meg og intuitivt tiltrekker meg til et tema. Noe som jeg så eller hørte om og som starter å koble sammen i min fantasi og dytter mot undersøkelse av tema. Det ligner på en reise med et kart som stortsett er blankt og hvor jeg oppdager gjensidige forbindelser, begreper overraskende dypt forankret i meg.

Prosessen med dette prosjektet startet å spire med fascinasjon av fuktighetsmåling i offentlig rom og en eksisterende hygrometer fra 50 tallet. Dette hygrometeret finnes på Sparebank bygningen i Tønsberg i nærheten av VKS galleriet.

Jeg startet å tenke om: Hva slags form skal samtidshygrometer ha som speiler vår samtid? Hvor lignende informasjon befinner seg i vår digitale verden? Det var overraskende at store mengder av data om vannressurser er usynlige i offentligheten og at vi underestimerer mengden av vann som vi bruker daglig. Jeg gjennomførte en serie av korte intervjuer som understreket at vann ikke bare er sårbar, livsgivende væske men også substans usynlig til oss i sitt minste mengde - en dråpe.

Er det noen kunstnere, forfattere eller teoretikere du lar deg inspirere av?

I utviklingen av The Weeping prosjektet bestemte jeg for å fordype min observasjon av naturen. Jeg fullførte Biomimmikk til praktikere program. Det var en turbulent prosess utenfor min komfortsone. En del av programmet består av direkte observasjoner av ditt nærmeste økosystem, men også det at leser du mye forskningsartikler. Jeg oppdaget på nytt i denne prosessen Robin Wall Kimmerer. Hun skaper  bro mellom „ hard core” vitenskap og sensuelle, poetiske erfaringer av naturen Ikke minst gir gjensidig forhold mellom mennesker og naturen, forankret i urfolk kunnskap.

Dette perspektivet er veldig nært meg.

Viktig for meg i denne prosessen var også forelesninger av Arjen Mulder - en essayist og medieteoretiker med bakgrunn i biologi. Jeg var heldig å høre på disse som deltaker på Akademi for rytmorfologi, hvor vi studerte livet i tidevannssonen ved Slettnes, helt nord i Finnmark og i Ormsundet i nærhet av Oslo Fjordskole.

Vanlig separer jeg forskningsdelen fra delen av å skape. I sistnevnte "dykker" jeg i mine personlige erfaringer forankret i min kroppslige eksistens.