Nyheter

Bente Sommerfeldt-Colberg

Etter å ha fulgt kunstnerskapet til Bente Sommerfeldt-Colberg gjennom noen år, har jeg sett det endre seg, fra det nesten spektakulære og lett oppfattbare, til stillhet og mer avklaret form. Sirkelen og kulen er der, bevegelsen likeså, samt umerkeligheten og vibreringen i det likevel rofylte.

Samtidig er det noen innslag som utgjør virkningsfylte brudd: Et markant sort objekt og sobre fargeinnslag, som gult i en vakker bladform og gull i en lukket glasskule.

Det glassklart skjøre møter det robuste og bastante mens sirkelbevegelsen betones, som når hun benytter sammenkrøllet bladgull som beveger seg i en kuleform. Gullet speiles og forstørres gjennom glasset, i små, gylne glimt.

Alkymi er kanskje et nærliggende ord å ty til, men i møte med noen av Sommerfeldt- Colbergs nye verk fornemmer man et mer konkret anliggende, at noe står på spill.

Når hun benytter tilsynelatende forkastet papir, men i form av gull, - som gjerne oppfattes som noe opphøyet, sakralt-, skapes motstridende konnotasjoner. Tittelen sier «Stjernestøv», jeg leser også inn noe om en framtid, noe nærmest uoppnåelig, som vi likevel kan hige etter.

Flere av Sommerfeldt-Colbergs arbeider handler om vår tilværelse i en truet verden, om utsatthet og sårbarhet. Ofte vises et spesielt hendelsesforløp, der hun henter elementer og objekter fra en felles opplevelses- og erfaringsverden.

Noen ganger er skulpturene resultat av en gammel idé som endelig finner sin form. Når underbevisstheten har gjort sitt kan hun så komme opp med en helt klar, visuell løsning,

Som kunstner er hun opptatt av det klinisk kjølige i sitt uttrykk, der det er noe som åpenbart foregår og hun selv opptrer som laboranten som søker for å finne.
Men kanskje er laboratoriet et helt annet sted, utenfor vår fatteevne og kontroll?
I dette spørsmålet oppleves også Bente Sommerfeldt-Colbergs kritiske samtidsblikk.

Slik blir det visuelt vakre ved kunstopplevelsen en kontrast til uvisshetens ambivalens. «Troubled Water» er en verkstittel som speiler denne ambivalensen svært godt.

Grethe Hald, Tønsberg 5.februar 2021