Nyheter

 Åpningstale ved jordmor og førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst Norge (USN) Linda Wike Ljungblad 

 Kunstnerne forteller om sine verk på utstillingsåpningen 

SARA RÖNNBÄCK -
”Först kommer svart
Sen vit. Så röd, gul och grön
Och sist, långt mycket senare
Kommer ordet för blå
Och himlen blir beskriven,
havet får en färg

Sara Rönnbäck (f. 1988) ble uteksaminert med en mastergrad fra Statens Kunstakademi i Oslo (2015). Hun jobber prosessorientert med materialitet, performativitet og historiefortelling. Med interesse for det forholdsmessige bruker hun et møte med livet til å fortelle historier som både definerer og peker på grenser som en vilkårlig posisjon for både splittelse og møte. Hun er opptatt av overlapping av det vi tenker på som motsetninger, som kultur-natur, rask-sakte, liv-død, orden-kaos, sant-usant, innenfor-utenfor, det kollektive og det individuelle.

Til utstillingen i Vestfold kunstsenter har hun laget en installasjon som nærmest kan sees på som en scenografi som venter på, eller fryser raskt i en bevegelse. Skulptur, tekst og koreografi forteller sammen en klassisk eksistensiell historie; Hvis delingen som en begynnelse, skiller en celle og blir til, og så videre. Om omsorgen for å skape orden, en intensjon som kan generere både varme og splid. Om krisen som et katastrofepunkt har potensial for både katastrofe og helbredelse. Hvis en sensorisk forskyvning, hvilken opplevelse teller som sann? - Og videre, om en mulig slutt. En utstilling som oppsto og deretter forsvant. Eller?

DANIEL SLÅTTNES -
Vesen som opplever

Daniel Slåttnes (f. 1986) er utdannet med Master fra Kunstakademiet i Oslo (2014). Han jobber eksperimentelt med utforskning av levende og materialer med hjelp av tekniske løsninger. Skulpturelle kropper tidligere intuitivt og ved å lytte til de signaler som ikke-levende liv kan gi. Skulpturer i tre, sten og porselen vibrerer og reagerer, kanskje kommuniserer, med sine kropper som Slåttnes gjør til forsterkere og talerør.

Det materielle agerer og reagerer i verden med oss ​​det er en lavmælt og fremmed kommunikasjon. En treskulptur vrir seg med luftfuktigheten, et kunstig nevron behandler signaler. Vi bygger våre hus med skogen og grunnen under våre føtter, og får telefonen å kjenne igjen ansikt så vi kan tenke på andre saker. Hvor mye tidligere ikke det ikke-levende oss levende, slik vi tidligere det til proteser for vårt levende i verden?

På Vestfold Kunstsenter har Slåttnes gjort en utstilling som er det foreløpige resultatet av hans utforskning i kunstig liv. Datamaskiner, kabler og elektriske komponenter og skulpturelle robotdeler i gallerirommet. Det er et vesen, som kanskje kan si noe om man lytter. Vesenets signaler blir oversatt til lyd og lys. Hvor går grensen mellom et vesen og et annet?

Utstillingen vises til og med søndag 10. november

VELKOMMEN